Lenge siden jeg har skrevet noe, ja.
Nå om dagen preges tankene av en forestående begravelse. Min mormor har gått hjem, og det er rart. Hun var en eksepsjonell kvinne, som preget livet mitt på så mange måter.

Kan fortsatt huske hvordan hun med stor tålmodighet lært meg å strikke selbuvotter, mens jeg freste.
Har strikket mye de siste dagene, og jeg sitter og tenker på mormor da. Hun var av den generasjonen som alltid hadde et håndarbeid, fra ungdommen var hun vant til å strikke mens hun gikk, enten det var på veien eller i marka. Garnkroken hang i linninga, og stikkene gikk uten hvile.
Den garnkroken skulle jeg gjerne ha holdt i handa. Dessverre hadde hun mistet den en gang for lenge siden, og det har jeg alltid syntes var så trist på en måte.

Nå har vi mistet henne, for godt, men heldigvis har jeg en stor sekk med minner.